Fra 'Signature in the cell' kap 18: Metfysisk nøytralt?

(S.C.Meyer; Harper One)

I dette kapitlet er et gjennomgangstema hvorvidt Intelligent Design (ID) møter krav som stilles til vitenskap. Generelt gjelder at det kommer an på hvor strengt de anvendes. Om kravene som anvendes går på vanlige kriterier som observerbarhet, testbarhet etc, vil de kunne møtes av ID. Dersom de anvendes på det strengeste, vil verken ID eller dens alternative forklaringer oppfylle krav om vitenskapelighet. Likevel er forklaringskraften, hvor godt en teori forklarer foreliggende fakta, viktigere enn hvorvidt det er en vitenskap. En teori endrer ikke mening, om den grupperes annerledes.

Intelligent Design (ID) og forklaring etter naturlover

En av de mest vanlige krav (demarkasjons-kriterier) i forhold til ID er at vitenskapelige teorier må forklare begivenheter eller fenomener ved å referere til naturlover. ID henviser jo til en begivenhet-den bevisste aktiviteten til en intelligent/designende agent, så må den være vitenskapelig 'upassende'. Men er dette sikkert?

Menneskelige agenter bevirker informasjonsrike strukturer, og omgås ellers normal aktivitet til materielle objekter  hele tiden. De bryter ikke naturlovene. De endrer heller betingelsene som naturlovene virker under. Skulle man bruke demarkasjons-kriteriet ovenfor på strengt vis, ville det også ramme evolusjonistisk og kjemisk-evolusjons-teori (samt mange andre, vanligvis kalte, vitenskaper) like mye som det rammer ID. Det er f.eks. ofte slik at naturlovene beskriver, men ikke forklarer naturlige fenomener. Newtons gravitasjonslover beskriver, men forklarer ikke hva som forårsaker gravitasjons-tiltrekning.  En streng anvendelse av kriteriet ovenfor, ville dermed også Newtons gravitasjonslov, siden den ikke tilbyr en forklaring via en naturlov.

For historiske vitenskaper er det i tillegg slik at de IKKE tilbyr en forklaring etter naturlover. I stedet postulerer de fortidige begivenheter for å forklare andre fortidige begivenheter, i tillegg til nåværende synlig bevis. Historiske vitenskaper forklarer hovedsakelig ved hjelp av referanse til begivenheter, ikke lover. Naturlover spiller, i beste fall, en sekundær rolle i historiske vitenskaper. Det som spiller hovedrollen er begivenheter.   I så måte er det også en fortidig begivenhet som spiller hovedrollen i opphavet til biologisk informasjon. Logisk sett gjelder årsaks-virknings-loven, som ved å henvise til nåtidige begivenheter kan påstå at 'informasjon oppstår vanligvis fra bevisst aktivitet'. 
Om det ikke diskvalifiserer andre historiske vitenskaper å henvise til fortidige begivenheter, framfor naturlover, hvorfor skulle det gjøre det i forhold til ID? Også motstandere av ID kan innrømme at moderne evolusjonister ikke søker etter universelle lover i enhver situasjon.

Vanlig kritikk mot ID:

 Det er vanlig å framføre flg. punkter som kritikk mot ID:  1) Den henviser til en ikke-observerbar enhet. 2) den er ikke testbar 3) den gir ikke forklaringer knyttet til naturlover 4) den gjør ingen forutsigelser 5) den er ikke-falsifiserbar  6) den henviser ikke til noen mekanismer 7) den er ikke tentativ (sammenlignende) Generelt i forhold til disse kriteriene så gjelder at om de anvendes på et strengt vis, så rammer de ikke bare ID, men også dens alternativer. Disse baserer seg jo på ikke-styrte evolusjonære prosesser. Motsatt, om kravene over anvendes på mindre strikt vis, så bekrefter de den vitenskapelige status til både ID og dens rivaler. Forutsetningen er at kriteriene anvendes på en likeverdig måte, som ikke bare forflytter problemer. Alternativene er 'metodisk likeverdige'. Under følger noen kommentarer i forhold til kravene 1-7. For mer utførlige forklaringer, henvises til signatureinthecell.com og referansene gitt der.

1. Observerbarhet

Det er en vanlig innvending mot ID at den henviser til et objekt som ikke er observerbart (en bevisst intelligens). Den ikke-observerbare enheten 'bevisst intelligens', gjør den ikke-aksessbar for vitenskapelige metoder. En annen måte å formulere det på, er at 'hvis noe ikke kan måles, veies, telles eller fotograferes, så kan det ikke være vitenskap.'  Men stemmer dette? Igjen kommer det an på hvordan vitenskap defineres. Det er riktig at ID slutter seg til en 'bevisst intelligens', den observerer den ikke.  Igjen så ville et slikt krav ramme mange 'vitenskaper'.

Evolusjonsteorien har lenge forsvart sin lære ved at evolusjon foregår 'for sent til at en kan observere det i naturen, og for raskt til at det har blitt registrert i fossil-materialet'. I stedet postulerer en overgangsformer, for å forklare observerbare begivenheter, slik Darwin selv forklarte det.  Verken darwinistiske overgangsformer, neo-darwinistiske mutasjons-forbedringer, begivenhetene innen kjemisk evolusjonslære eller innen ID er observerbare. De stiller likt i forhold til kravet om observerbarhet. Om en derimot bruker en definisjon der vitenskap beskrives som et foretak som undersøker den observerbare verden, men ikke nødvendigvis forklarer observasjoner ved referanse til observerbare enheter. Da ville de alle bestå kravet.
Verken fysiske krefter, gravitasjonsfelt, kvarker, fortidige begivenheter er direkte observerbare.  En slutter seg til forekomsten av dem fra observerbart materiale. I Zern-reaktoren 'ser en etter' Higgs partikkelen, og har funnet den. Men det har ikke skjedd ved direkte observasjon. Det skjer ved hjelp av energetiske signaturer eller spor som de 'legger igjen'. Mange teorier, som går for å være vitenskapelige, henviser til ikke-observerbare enheter. Da bør det ikke gjelde andre kriterier for ID.

2. Testbarhet-igjen

 Det er mange som påstår seg å vite at ID ikke kan testes. Noen kan også hevde at teorien er har feilet VED TESTING (?) Iblant knytter en sammen de to kriteriene observerbarhet og testing. De kan hevde at den ikke er testbar, fordi den ikke er observerbar. Disse innvendingene mot ID har fått mange til ikke å vurdere ting som styrker intelligent design teorien. Men igjen: har de rett?
Eksempler fra forskningen viser det motsatte. Da en f.eks. skulle avgjøre strukturen til genetiske molekyler, var både en dobbel og en trippel spiral-form aktuelle. Selv om det ikke kunne observeres direkte. Omsider vant den doble spiralformen fram, fordi den kunne forklare andre observasjoner som den triple formen ikke kunne forklare. Den doble spiralformen ble ansett for å ha en større forklaringskraft. Det er helt vanlig at ikke-observerbare enheter testes indirekte. Mange vitenskaper slutter seg til den beste forklaringen, hvor denne forutsetter eksistensen av en ikke-observerbar enhet. Det gjelder både teoretisk fysikk, geologi, kosmologi, fysisk og organisk kjemi og molekylær biologi.

I tillegg benytter historiske vitenskaper (kap 7 og 15) ofte indirekte metoder for å teste hvilket alternativ som har den beste forklaringsevnen. Darwin forsvarte vitenskapelig status for sin metode ved å peke ut den relative forklaringskraften den hadde. Det ble da betraktet som en legitim vitenskapelig metode. På samme viset arbeider også ID. Om indirekte metoder, som å sammenligne forklaringskraft er tillatt, så er den testbar. Igjen er ID på lik linje med sine konkurrenter i kravet om testbarhet. Om det skulle være forbudt å henføre til ikke-observerbare enheter, så ville alle konkurrerende metoder rammes.

3. Testbarhet og det overnaturlige

 Slutningen til design henfører til den allmenne erfaringen om årsak og virkning i vår verden. Den kan ikke slutte hvilke evner eller muligheter en designende intelligens måtte ha. ID krever bare å oppdage handlinger av en intelligent agent (selv om mulighetene minst må tilsvare dem vi observerer i naturen). Det gjelder i prinsippet. Om filosofiske argumenter eller tilleggsbevis, kan gi grunnlag for å vurdere en spesifikk teistisk design hypotese, så er ikke det del av ID.
ID påstår at intelligent design er den beste forklaringen på kompleks spesifikk  informasjon. Om det kunne vises av andre at noen suksessfullt demonstrerte det motsatte, at store mengder av funksjonell, spesifikk informasjon oppstår kun av kjemiske og fysiske årsaker, så ville ID hypotesen være motbevist. Da ville ID bare være en mulighet blant flere, som f.eks. 'tilfeligheter'. Da ville grunnlaget for å slutte fra forekomsten av kompleks, spesifikk informasjon til en bevisst intelligens bortfalle (abduktiv metode).

4. Testbarhet og forutsigbarhet

Det er et gjentagende fenomen at når ID-kritikk blir imøtegått, så endres hvilke restriksjoner i form av ulike demarkasjonskriterier, en benytter. Det kan være en benytter andre, eller en forsterker kravet en opprinnelig anvendte. Kritikere har hevdet at ID ikke kunne gjøre forutsigelser om framtidige funn. Dette ble endret ved genom-prosjektet. Det bekreftet mange av ID's konsekvenser, nemlig at det aller meste av genmaterialet har en funksjon. Evolusjonister hevdet det aller meste var avfall (waste).

Så kom det påstander om at ID ikke kunne gjøre andre former for forutsigelser. Det stemmer for så vidt som inteligente agenter måtte ha en selvstendighet. Men dette kravet ville også ramme evolusjonsteorier vel så mye. Det å forutsi hva tilfeldige mutasjoner kan utføre i framtiden er ingen gitt. 'Resultatet av evolusjon er ikke forutsigbart' (Ken Miller). De fleste evolusjons-biologer tenker likevel at disse teoriene er vitenskapelige. Evolusjonsbiologien gir forklaringer på fortidige begivenheter og forsyner bevis, og de gjør forutsigelser om bevismønsteret evolusjonister ville finne, om teorien er korrekt. 

Likedan gir ID en forklaring på fortidige begivenheter og nåværende bevis. Den gjør også skillende forutsigelser om framtiden, om hva for type bevis som vitenskapsmenn kan komme til å finne. Igjen er det ikke om en teori møter så og så strenge krav til vitenskap, som hvor god forklaringskraften i den er -i forhold til alternative hypoteser. De aller fleste kriterier som diskriminerer ID, gjør det samme i forhold til evolusjonsteorien. Teorier diskrimineres ikke ved definisjoner, men ved bevis. Selv motstandere av ID, innrømmer at darwinismen (lik kreasjonismen) avhenger av visse ikke-bevisbare metafysiske forutsetninger. Ruse hevder at darwinismen også har fungert som en slags 'sekulær religion'.

5. Demarkasjonkriterier

Demarkasjonkriterier i form av nøytrale metodologiske argumenter, kan ikke diskriminere ID til fordel for darwinisme. Når ID bedømmes uvitenskapelig ut fra en metodologisk naturalisme, så er det i realiteten en regel som forbyr å betrakte ID som vitenskapelig teori. Å reklassifisere et argument, fornekter det ikke.  Det å innføre et 'forbud' mot ID og angi som grunnlag - forbudet med et annet navn, er en klassisk sirkelargumentasjon.

Om en slik begrenser vitenskap, så ville evolusjonsteorien bare være den beste av materialistiske forklaringer. Den ville ikke nødvendigvis være den beste. Det vil hindre en åpen søking etter de beste forklaringer å tviholde på en slik materialistisk binding. I tillegg er den ikke metafysisk nøytral. De innebærer uttrykk for en ikke undersøkt fordom (materialisme), og blokker for videre undersøkelse. Det er nå gode grunner for å sette hindrende demarkasjonskriterier til side.

1) For det første har ikke vitenskapsmenn alltid begrenset seg til naturalistiske forklaringer. Fra Newton til Darwin var design argumenter et felles trekk ved vitenskapelige undersøkelser. Etter Darwin kom mer materialistiske metoder til å dominere, men dette har begynt å endres. 
2) For det andre  så er det nå mange vitenskapsfolk som anfører intelligente årsaker som vitenskapelige forklaringer. Å oppdage design er allerede del av vitenskapen. Arkeologi, antropologi, forensisk vitenskap, kryptografi og andre slutter nå rutinemessig til intelligente årsaker ut fra informasjonsrike mønstre eller objekter. Vi har nevnt SETI, som ser etter intelligent liv i verdensrommet. De har ingen regel mot å slutte seg til intelligente vesener, ut fra kompleks og spesifikk informasjon. Så kravet om at alle vitenskapsfelt kategorisk må ekskludere referanse til en kreativ intelligens, praktiseres ikke. Å praktisere det spesifikt overfor ID, ville være diskriminerende. 
3) For det tredje så vil det å holde seg strengt til metodiske naturalisme, kunne gi et feilaktig syn på opphavet til biologisk liv. Metodisk naturalisme er mer kjernen i diskusjonen, enn det er egnet til å avgjøre den. Det er i det minste teoretisk mulig, for folk som ikke har et  materialistisk livssyn at en bevisst, målrettet intelligent agent kunne eksistere før biologisk liv på jorda. Da er det også mulig at aktivitet en slik agent måtte ha utført, kan spores ved noen (ikke-materialistiske) metoder. Motsatt slutning ville være helt ubegrunnet, spesielt gitt fraværet av en komplett materialistisk begrunnelse for livets opphav.

Endelig ville en konsekvent praktisering av metodologisk naturalisme ha en ødeleggende effekt på vitenskaper, spesielt de historiske. For å være sannhetssøkende  må vitenskapen besvare 'hva var det som fikk liv til å oppstå på jorda'. Hvilket materialistisk scenario som er mest plausibelt, er strengt tatt underordnet. Det vil bare kunne hindre i det hele å betrakte en muligens sann hypotese. Det ville være naturlig for en fullt rasjonell, historisk biologi å akseptere design hypotesen. Det er om den vil søke sannheten, samme hvor den leder. Da kan man ikke ekskludere hypoteser á priori, p.g.a. mulige metafysiske implikasjoner.  I stedet vil en benytte bare nøytrale metafysiske kriterier, slik som årsaks-tilstrekkelighet for å evaluere konkurrerende hypoteser. Metodologisk naturalisme er ikke et slikt nøytralt metafysisk kriterium!

Rom 1v19-20: For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger..

 

Kilder:

Behe, "Darwin's Black Box"

Chen, DeBerbo og Carmichael, "Alu Element-Mediated Gene Silencing";

Dembski, "The Design Inference", s36-66

Figuireido et al., "A Central Role Plasmodium Falciparum Subtelomeric Regions."

Forrest sitert i Vergano og Toppo, "'Call to Arms' on Evolution."

Henikoff, Ahmad og Malik, "The Centromere Paradow";

Green, "The Role of Transloctaion and Selection,"

Laudan, "The Demise of the Demarcation Problem,"

Mattick og Makunin, " Non-coding RNA"

Minnich og Meyer, "Genetic Analysis of Coordinate Flagellar and Type III Regulatory Circuits"; Dembski, red; Mere Creation

Schuetler et al., "Genomic and Genetic Definition of a Functional Human Centromere."

Von Sternberg and Shaphiro, "How Repeated Retroelements Format Genome Function."

 

 

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund